Ikke si at dere ikke visste

USAs og Frankrikes ønske om å gå til krig mot Syria for å innføre vestlig eller “pan-arabisk” demokrati der i samarbeid Al Qaida og andre “”Friends of Syria”- land som Qatar, Saudi-Arabia, Tyrkia, og UK (Cameron), blir for kristne i Sørvest Asia en gjentakelse av historien, som vil si at imperialistiske europeree (og amerikanere) allierer seg med de kristne i Sørvest Asia sine egne fiender – jf britene som i 1882 allierte seg med tyrkere for å kolonisere Egypt og tyskere som under WW1 allierte seg med tyrkere (jf flkemordet på armenerne).

Det har de siste par tiår skjedd en religiøs og politisk “vekkelse” blant innfødte kristne etniske grupper som er urbefolkninger i Midtøsten (arabere, assyrere – Assyria, armenere, kurdere- Kurdistan, iranere, koptere osv).

Disse ønsker ikke utenlandsk innblanding fra euroepisk og amerikansk kristendom, ei heller fra kristne eller post-kristne Frankrike, Storbritannia, Russland som koloniserte og delte Midtøsten mellom seg i 1916 – jf den hemmelige Sykes–Picot-avtalen av 1916, ei heller fra USA, Russland eller Kina.

Etniske og religiøse minoriteter (urbefolkninger) i det sunni-dominerte Sørvest Asia som trues avfolkemord fra sunni-muslimer i regionen som har samme poltiske agenda som Det muslimske brorskap i Egypt og fra sunni-islamister som støtter Al Qaida.

De Israel sympatiserende høyreekstreme i Norge nyanserer like lite det etniske og religiøse mangfoldet i regionen utenfor Israel, som den tidligere danske imamen Ahmed Akkari, som nå må tale til “araberne” i “Midtøsten”, som vil si til de “araberne” som i 2006 lot sitt voldsomme raseri mot en dansk Muhammed-karikatur gå ut over de kristne araberne, assyrerne, kopterne osv i regionen.

Arabiske drusere og alawitter, kristne arabere, assyrere, kurdere, iranere (persere) og koptere i Egypt er urbefolkninger i Sørvest Asia som har like stor rett til å bo i den regionen som alle andre etniske og religiøse grupper der. “First: Christians were in this region before Muslims. They are not strangers, nor colonialists, nor foreigners. They are the natives of these lands and Arabs, just as Muslims are.” – prins Ghazi bin Muhammad den 11. sept. 2013

I desember 2012 roste amerikanske John Eibner USAs forpliktelse til å forsvare Israel mot trusselen om folkemord fra Iran, som aspirerer til atommakt. John Eibner oppfordret samtidig president Obama til å lage en forpliktelse som garanterer for sikkerheten til “den eksistensielt truede etniske og religiøse minoriteter i den islamske Sørvest Asia (dvs utenfor Israel) ”

Briten Rupert Shortt i desember 2012: “In the Holy Land (kristne arabere i Sørvest Asia, som er urbefolkning der, kaller gjerne Israel for “Det hellige land”), Christians in 1945 made up 20 per cent of the population; now the figure stands at 2 per cent, as they find themselves caught between the rock of Israeli nationalism and the hard place of growing Palestinian Islamic militancy.

This diaspora is particularly heartrending, for the Middle Eastern communities are among the most ancient of the Christian world. Yet their attackers reject any notion of their right to belong there.”

Svenske Lisa Bjurwald, som har skrevet “The Extreme and Far Right in Europe” (2010) og boken “Europas skam” (2011): “The pan-European anti-Muslim movement includes leading individuals who embrace “Judeo-Christian values” and express their undying support for Israel instead of the anti-Semitism that is so central to the neo-Nazi movement.”

Assyrisk identitet: En ung assyrisk jente, som representerer den assyriske urbefolkningen i Midtøsten, til de vestlige landene: “I really hope that your tolerance and freedom will not put the Western World in the same chains as my indigenous people of Mesopotamia”.

Vesten arbeider for regimeskifte i Syria. Det vil innebære en katastrofe for landets to millioner kristne. De blir bra behandlet av det sekulære regimet. Om regimet faller, må de kristne regne med omfattende massakrer og fordrivelse. Dette vet USAs president meget godt, men han velger å se bort fra ettersom hans venner i verdens mest reaksjonære diktatur Saudi-Arabia, samt i Tyrkia og Israel, teller mer.

I tillegg ser de muligheten for å fordrive Russland fra sitt eneste baseområde i Middelhavet. Og hva betyr vel skjebnen til to millioner kristne, eller for den saks skyld det syriske folket, da? Men samtidig illustreres det i disse dager at epoken der USA er verdens eneste supermakt, nå går mot slutten.

Russland, og spesielt Kina, utgjør en stadig sterkere motvekt. Det er mye å kritisere disse landene for, ikke minst innenrikspolitisk. Men de har en langt mer fredelig tilnærming i sin utenrikspolitikk enn den perverse krigslogikken som har drevet USA siden 1991.

0 views0 comments