En tekst om hvilket hinder vi står overfor og hva vi kan gjøre for å få bukt med dem

Endringen kommer før vi vet det. Man har ikke sett løsningen for bare hindringen, ikke sett skogen for bare trær. I for lang tid har de mørke kreftene fått turet fram og kuet menneskene. For lenge har de tyrannisert oss med grenseløs barbari som har traumatisert oss og fått oss til å frykte. Noen har gjemt seg i seg selv, andre har mistet veien, mens andre igjen har kjempet mot den overlegne makt.

Bush administrasjonen og de multinasjonale selskaper har sperret veien for lyset i for lang tid, spredt mørke over hele horisonten, men de har blottstilt seg og er klare for hugg. Lik en okse skal dyre knele før det faller. Og sola skal igjen skinne i alle tusener av hjem, over vann, jord og himmel, som dugg for sol vil det hele forsvinne når folk igjen ser klart og hører på sine hjerter, for deretter igjen å følge retningen.

Frykten, terroren, både fra oven og neden, både fra stater og terrorister, har gjort lite annet enn å mette de blodtørstige selskapene, industriherrene og finanskapitalen. Nå har tiden atter på ny kommet. Endringen kommer før vi vet ordet av det.

Det er den femte dimensjonen som skal fylle de andre fire med innhold, som nå står for tur. Døren har allerede blitt åpen og står på vidåpent gap. De fire første dimensjonene, som gir rom og tid, lager grunnlaget for materialismen. Nå kommer det åndelige innhold, det som har ligget og ventet på at jordens folk skal bli modne.

Bush administrasjonen og dem de representerer utgjør det største hinder. Patriarkiet har arbeidet gjennom hele historien. Gudinnene ble glemt, heksene ble brent. Den moderne vitenskap skar bort resten med sin skalpell. Tilbake sto en hard, fysisk og mekanisk verden uten innhold og mening.

Alt skulle kunne måles og veies. Mekanismens verdenssyn, ledet an av vitenskapens yppersteprester, blant annet Isaac Newton, Rene Descartes og Francis Bacon, tok over. Man skulle frariste verden sine hemmeligheter, som om hun var en listig og slu kvinne. Verden skulle plyndres og voldtas. Makten ble sentralisert i stadig færre hender.

Nettet er ved å snøre seg sammen om oss. Fascismen først og fremst representert ved USA og de multinasjonale selskaper, samt de regjeringer i verden som i sin underdanige grådighet har nedlatt seg å følge retningen, har med alle slags metoder forsøkt å forhindre oss i å tre inn i det åndelige fellesskap, inn i den åndelige dimensjonen. Irak, sivilisasjonens vugge, ble angrep og nærmest utslettet. De forsøkte å ødelegge kraftsenteret, menneskehetens hukommelsesvev.

Urbefolkninger blir på grusomste måte plassert i konsentrasjonsleire eller isolert. Rasismen har fått fritt spillerom, så fritt at fascistene føler at dette er deres verden, mens fakkelbærerne, de som slåss for det de elsker og setter pris på, kjærlighet, rettferd osv. føler seg fremmedgjort i en fientlig verden.

Human Genome Organization (HUGO), også kalt Vampyrprosjektet, har på grunn av forskernes, vitenskapens yppersteprester, funnet ut at genene, informasjonen urbefolkningen sitter inne med er unik og av umistelig karakter.

Samlingen blir utført av NGOer og universiteter, for ikke å glemme de multinasjonale selskaper, og genene kommer til banker som kjøper og selger alt ettersom. Man tar patent på menneskers vev. Men ensidige materialister som de er lot de menneskene selv gå til grunne. De forsto ikke å ta vare på menneskene i seg selv og deres verdier som har gått i arv fra generasjon til generasjon, for til slutt er det dette som er det viktigste.

Urbefolkningene står ikke kun med de unike genene, for uten den unike kulturarv. Derfor hjelper det lite kun å ta vare på deres materiale, for uten deres åndelige arv. Mister vi denne er det ingen vei tilbake. Da er vi på avveier. Det er med andre ord fra jordens urbefolkninger at vi må hente den kraft som skal føre oss videre inn i den nye dimensjonen. Det er det vi må bygge videre på.

Jeg må være oppriktig. Det er lett å gå seg vill blant de kreftene som nå manifisterer seg. Det blir et ytre fokus. Men man må ikke bli blendet. Vi er fakkelbærerne og skal vise vei til den nye sivilisasjon.

Jeg holdt på å bukke under av det ytre fokus, alle lidelser og smerte, som i dag viser seg som åpne sår, som tørre drikkekilder uten vann, som krymper seg av solens hete. Jeg mistet veien, blind av hat mot de kreftene som forårsaker dette til mine nærmeste, mine søstere og brødre, som alle deler det samme utspring, det samme blod.

Vi er som sider i en bok, for å forstå helheten, hvem vi er, må man ha lest hele boka. Vi er ikke isolerte fra hverandre, men knyttet til hverandre gjennom sterke bånd. Vi er som virvler i den enorme flod.

Kjernen som alltid har beskyttet meg opphørte og frykten og oppgittheten fikk sneket seg inn. Men jeg ble påminnet om hvor vi kommer fra og hvor vi går hen, og jeg ble vekket lik en saltstøtte, til live igjen.

Det er på denne måten kreftene i verden fungerer. De forsøker å stanse oss gjennom å blende oss slik at vi mister retningssansen. Vi må kunne takle det som kommer oss i møte og ikke miste vår felles kjerne. Vi må ikke igjen la oss lede og følge den gale sti, men være kritiske og handle med omhu.

Patriarkiet, den ensidige dyrkingen av fornuften, må alltid være i balanse med matriarkiet, med våre hjerter, vår intuisjon, vår kreativitet. Men den nåværende elite tenker ikke å slippe taket på den materielle velstand som de har erobret fra det store flertall av verdensbefolkning. De vil benytte seg av alle tenkelige metoder for å beholde den.

Men inn i den femte dimensjon går vi med tomme hender. Der er det andre verdier og lover som gjelder. Vi kan ikke vandre inn alene, uten å forsikre oss om at portene står åpne og tilgjengelige for dem som kommer etter oss. Vi er alle stjernestøv, med noe av hemmeligheten i hver og en av oss. Det er klodenes kamp, en kamp mellom sivilisasjoner, som nå endelig har blitt utropt.

Det er nå på tide at jordens flittige maur, kunstnere av alle slag, kreative sjeler og urbefolkninger over hele verden, står side om side og viser vei inn i det nye og ukjente.

Det dreier seg ikke lenger om et filosofisk spørsmål om hvor vidt vi ønsker mer eller mindre frihet og om hvordan demokratiet skal fungere, men om vi, hele jordens mennesker, for ikke å nevne naturen, er i stand til å tåle mer.

Naturen vet å si fra når det gjelder. Naturkatastrofer blir et stadig hyppere problem. I Storbritannia har Statsministerens kontor forsøkte å gi regjeringens viktigste vitenskapsrådgiver munnkurv etter at han advarte om at global oppvarming var en større trussel enn internasjonal terrorisme. Det er et åpent spørsmål hvorvidt USA var involvert.

Det er verdt å minne om den tyske luteranke pastor Martin Niemöllers dikt: ”Først forfulgte de kommunistene, men jeg protesterte ikke for jeg var ikke kommunist. Siden forfulgte de fagforeningsfolkene, men jeg protesterte ikke for jeg var ikke fagforeningsmann. Siden forfulgte de jødene og sigøynerne, men jeg protesterte ikke for jeg var ikke jøde eller sigøyner. Siden forfulgte de de homoseksuelle, men jeg protesterte ikke for jeg var ikke homoseksuell. Når de siden forfulgte oss var det ingen igjen som kunne protestere.” …i dag tar de tydeligvis radikale muslimene først. Han var motstander av Adolf Hitler.

0 views0 comments