Det er på tide å reise oss!

Det er på tide vi begynner å tenke selv og reiser oss mot den urett som vi ser hver dag – en kamp for rettferdighet, frihet, fred og bærekraft – en åndelig oppvåkning hvor vi gjenoppretter kontakten med vår egen underbevissthet – våre “mørke” sider – med vår felles Moder Jord.

Vi må ta tilbake makten og skape demokratiske systemer med naturen, dyrene og menneskene i spissen. Vi må gå fra Homo Economicus til Homo Ecologicus. Vi må gå vekk fra penger som høyeste verdi og i stedet fokusere på evige og ekte verdier – de spirituelle.


Vi må gå sammen med likesinnede mennesker over hele verden og stå sammen med disse – vi har felles kamp. Det holder ikke kun å bryte med matriksen, men vi må melde oss ut av “storsamfunnet” og lage mindre og mer desentraliserte størrelser. Det er faktisk enormt mye vi kan gjøre – hvis vi har mulighet og krefter.

I disse dager vil det ikke være mulig å bare flytte ut i skauen – det hjelper kun den som gjør det, men ikke de som trenger det – kapitalistene gjør hva de vil og når de vil rydde skauen – så gjør de det. dette er en tid for kamp på alle nivåer og vi bør benytte oss av samtlige metoder for å oppnå våre mål.

En av våre sterke sider er at vi er mange kontra de vi kjemper mot, hvis du ikke inkiuderer de som er så fremmedgjort at de kjemper mot sine egne interesser – og det er vell desverre mesteparten av oss tatt dagens samfunn under betraktning. Står man alene er man begrenset, mens muligheten byr seg når det er mange av oss. Det å gå sammen med andre, opprette nettverk, begynne å sette seg inn i tingene og praktisere det man står for – både som gruppe og enkeltindivid – er elementert.

Vi må med andre ord komme sammen med likesinnede og starte prosjekter som kan stå som alternativer og eksempler for andre å følge. Vi må skape måter å overleve på utenfor systemet, og der kan vi ha mye å lære av hvordan folk har organisert seg i Hellas de siste årene. Samtidig må vi spre informasjon om alternativer andre står for ettersom dette kan vise veien for andre og ikke minst at det er håp – at vi har muligheten til å klare det.

0 views0 comments