top of page

Dagens skandinavere og det indoeuropeiske språket




Sivilisasjonens vugge:




HER

A recent paper by Battaglia et al, Y chromosomal evidence of the cultural diffusion of Agriculture in Southeast Europe, attempts to measure the impact of Neolithic farmers from the Middle East on Southeastern Europe to determine if these farming technologies were spread to Europe more through cultural contact or through migrations of Near Eastern peoples into Europe.

The neolithic expansion into europe is a complex process likely involving multiple migrations and cultural diffusion over a period of time starting around 9000BC. In this study, Y Chromosome data was collected from 16 regions of South East Europe. The findings suggest that Haplogroup J2b-M241 correlates with the Neolithic period, has a different migration and origin from J2a-M410 and that J2b-M241 may have been involved in the process of admixture with Mesolithic peoples, thus being among the first peoples to introduce agriculture to Euorpe.

Levels of J2a-M410 were very low through the areas studied with little correlation of subclades. J2b frequencies showed a spike in Albania at 14.5% and was found in Greece and the Czech republic at rates of around 4%. The findings of the authors suggest that Haplogroups I and E-V13 were representative of Mesolithic peoples already present in the region who adopted the farming technologies introduced by near eastern farming colonists. From SE Europe where this cultural contact took place, agriculture then spread through Europe crossing the Adriatic into Italy.


Although southeast europe shows considerable archaeological evidence of the Neolithic transition, our Y-Chromosome results provide biological evidence of complexity in the transition to farming in terms of the contrasting influences of pioneering agriculturalists and Mesolithic foragers.

HER

Domesticated sheep, goats etc are all included in the proto Sahelian, but they all arrive with the early neolithic from the near East about 8,000 years ago along with agriculture. They have been shown to be native Asian domesticates, not African. HER

http://readitloud.files.wordpress.com/2008/07/db_gobeklitepe_urfa-region9.jpg
https://i0.wp.com/i.dailymail.co.uk/i/pix/2009/02/27/article-0-03B1F305000005DC-903_634x440.jpg
https://i0.wp.com/www.urgeschichte.org/DieBeweise/GobekliTepe/Gopekli_Tepe_BdW_2003-05_700px.jpg

File:Distribution Haplogroup J2 Y-DNA.svg
https://i0.wp.com/4.bp.blogspot.com/_mjF0l75DxpI/SXXvt-3th9I/AAAAAAAAAEg/pij1QKWcivo/s400/neolithic+map+2.JPG

File:Cardial map.png

Europeiske kulturer:

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/10/European_Middle_Neolithic.gif

European Middle Neolithic

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/archive/e/eb/20050816215641!Corded_Ware_culture.png
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e9/Old_Europe.png/450px-Old_Europe.png

Simple map of the major late 4th millennium BC “Old European” cultures. Green is the Funnelbeaker culture (TRB). Blue is the Linear Ceramic culture (LBK). Orange is the Lengyel culture, purple the Vincha culture, red the Cucuteni-Trypillian culture and yellow the western part of the Yamna culture.

Europeiske haplogrupper:

https://i0.wp.com/www.stclairresearch.com/images/HaplogroupRouteMap.jpg

YDNA Haplogroup Descriptions & Information Links

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/96/Distribution_Haplogroup_I_Y-DNA.svg/792px-Distribution_Haplogroup_I_Y-DNA.svg.png

Verdens haplogrupper:

https://i0.wp.com/www.britam.org/picturesYair/yhapchart.jpg

https://i0.wp.com/www.le.ac.uk/genetics/maj4/EuropeMap+Tree.jpg

HER

HER

MtDNA Haplogrupper:

Europeiske raser:


DNA fra individer tilhørende Funnelbeaker kulturen (FBC), forkortet til TRB fra det tyske Trichterrandbecherkultur (4000-2700 f.vt.), som i hovedsak er en nord-sentral europeisk megalittisk kultur i det sene neolittiske Europa, har inkludert haplogruppene H, J og T.

Det er et brudd mellom neolittiske jordbrukere fra Sentral- og Øst Europa og de tidligere jeger-samlere. Nyere studier er i favør av demisk spredning av jordbruk hele veien til det nordligste Europa. Dagens skandinavere stamer ikke fra folket som kom til Skandinavia i etterkant av istidens LGM, men fra en befolkning som ankom senere, og på samme tid som introduksjonen av jordbruket. Jeger-samlerne som bode i Skandinavia for mer enn 4000 år siden hadde andre gener enn vår.

På tross av at jeger-samlere i Danmark og det sørlige Sverige adopterte keramikk på et tidlig stadium fant neolittiseringen først sted med Funnel Beaker kulturkomplekset for 6000 år siden. Kveg og sau, kornkultivering og det karakteristiske TRB keramikken ble nå introdusert. Dette på tross av at neolittiseringsprosessen gikk sakte i Skandinavia og større områder forble befolket av jeger-samlere frem til slutten av 5000-tallet f.vt.

En av disse siste jeger-samler komplekser var Pitted Ware kulturen (PWC), som kan bli identifisert gjennom sine gravplasser. PWC opptrer først i det arkeologiske materialet i Skandinavia etter ankomsten av TRB og eksisterte parallelt med farmerne i mer enn et millennium før de forsvant for 4000 år siden.

TRB individer hadde haplogruppene H, J og T, mens PWC individer hadde J, T og V, U5, U5a og U4/H1b. Gitt resultatene er det mulig at PWC representerte gjenlevninger av en store nordlig europeisk mesolittisk jewger-samler kompleks, men det er lite trolig at befolknbingskontinuitet eksisterer mellom PWC og dagens skandinaviere eller samer. Det foregikk en neolittisk eller post-neolittisk befolkningsendring i Skandinavia, noe som trolig også fant sted andre steder i Europa.

Man kan konkludere med at samene ikke er et ublandet folk som nedstammer fra pre-jordbruksbefolkningen i Europa, at latviere og andre befoolkninger i det østlige Baltikum er de nærmeste til PWC, på tross av at de uansett ikke er så alt for nære, og at svenske og norske mennesker er nærmere pre-jordbruksbefolkningen enn det folk er i Sentral Europa.

Dagens skandinavere stamer ikke fra folket som kom til Skandinavia i etterkant av istidens LGM, men fra en befolkning som ankom senere, og på samme tid som introduksjonen av jordbruket. Jeger-samlerne som bode i Skandinavia for mer enn 4000 år siden hadde andre gener enn vår.

PWC klarte på kort sikt å overvinne funnellbeaker kulturen, som ble skjøvet sørover fra Mälaren og fra øst, men funnellbeaker kulturen fortsatte å være rikt representert i Danmark og det sørvestlige Sverige, slik som i Bohuslän, Västergötland og Skåne, og kom til å gå seirende ut av kampen. Kontakten mellom jordbruksimmigrantene fra sør og urbefolkningen, samt de uraliske finno-ugriske immigrantene fra øst, har satt spor i form av klare genetiske markører som er typiske for Skandinavia.

Det er mulig at PWC representerte gjenlevninger av en store nordeuropeisk mesolittisk jeger-samler kompleks, men det er lite trolig at befolkningskontinuitet eksisterer mellom PWC og dagens skandinaviere eller samer. Det foregikk en neolittisk eller post-neolittisk befolkningsendring i Skandinavia, noe som trolig også fant sted andre steder i Europa.

Tradisjonell fysisk antropologi hevdet at det var tre hovedelementer i det nordlige Europa, som har blitt gitt ulike navn. Smale og høye ansikter, som er et nytt element i region og som er lignende til det i Sentral Europa, bredansiktede og massive proto-europide beolkninger, som ligner på urbefolkningsbeboerne i det nordlige og østlige Europa og flat-nesede befolkninger med østlig tilhørighet. Latvias eldste beboere var store i størrelse med store skaller, en særegen avlang hodeform, et bredt og høyt ansikt og en særegen fremstikkende nese.

Ser man på denne data i kontekst av synkrone befolkninger andre steder i Europa kan vi finne spesifikke geografiske ulikheter. Dette gjelder især ansiktsbredde, en faktor som har stor betydning for spesifiseringen av rasen. Ulikhet i ansiktsbredde i Europa ble især essensiell ved begynnelsen av den atlantiske perioden, da jordbruk var begynt i Europa. På denne tiden separerte ansiktsbredde morfologiske former i det nordlige Europa fra dem i middelhavsregionen – to særegne geografiske regioner. Massive, bredansiktede morfologiske former dominerte i det nordlige og nordøstlige Europa, mens grasiøse, smalansiktede former ble funnet i Sentral Europa og på kontinentets søsøstlige part.

Under atlanterperioden flyttet de smalansiktede befolkningene gradvis inn i den nordlige og nordøstlige retning. De nådde den baltiske regionen først under bronsealderen. Folk i Baltikum og omkringliggende territorier hadde derfor, under den mesolittiske og neolittiske perioden, brede ansikter, noe som spiller hen på deres nærhet til den sene paleolittiske befolkningen i Europa.

Katakombe kulturen (2.800-2.200 f.vt.) passer bra med spredningen av armensk, gresk og indoiransk. Den befant seg i det som i dag utgjør Ukraina under tidlig bronsealder. Den var relatert til Yamna kulturen og synes å være en områdetermsom dekker flere mindre relaterte arkeologiske kulturer. Navnet har den fra begravelsesskikken. Disse er mindre enn dem til Yamna kulturen, men med et hult rom i hovedsjakten, noe som skaper katakomben. I visse graver var det en særegen praksis når det kom til å legge en leirmaske over den dødes ansikt, noe som skaper en assosiasjon til den berømte gullbegravelsesmasken til Agamemnon, som stammer fra den mykeniske kulturen, og Tashtyk kulturen, som var en arkeologisk kultur som blomstret i Yenisei dalen fra 100-400 e.vt. og som var ekvivalent til Yenisei kirghizerne. Ut fra dødsmasken besto Tashtyk stamen av europide individer som trolig nedstammet fra en blanding mellom tokarere, tyrkere og iranere.

Agamemnons gullmaske ble funnet over ansiktet til en død person i en grav i Mykene. Det ble antatt at den tilhørte den legendariske greske lederen Agamemnon, noe som ga masken dens navn. Senere har man kommet frem til at masken er fra 1.550-1.500 f.vt., som er langt tidligere enn det man hadde antatt. Uansett så fortsetter den å ha det samme navnet.

Katakombe kulturen kan være en lokal utvikling av den tidligere Yamna kulturen, en migrasjon fra Sentral Europa eller ha en orientalsk opprinnelse. Yamna kulturen ble etterfulgt av Katakombe kulturen i vest, viss lingvistiske komposisjon på dene siden var stamspråket til armensk, gresk og paleo-balkansk på den ene siden og indoiransk på den andre. De tidligste Yamna kulturene kan representere det gresk-armensk-ariske stamspråket, mens Katakombe kulturen det til det samlede, senere de differensierte, indo-iranerne.

Den er først ute til å introdusere snordekorasjon keramikk på steppene og viser en dyktig bruk av den polerte stridsøksa, noe som forbinder den med Corded Ware kulturen (3200/2900-2300/1800 f.vt.) i vest, som blir ansett for å være stamkulturen til proto-balto-slaverne i sine østlige regioner og til kentum dialektene proto-germansk, proto-keltisk og proto-italisk i sine vestlige deler, men har også kraniumdeformasjon, noe som gir parallell med Afanasevo kulturen (3500-2500 f.vt.) i øst, som trolig besto av tokarere.

Det synes å ha vært en rask intern endring i Corded Ware kulturen, også kjent som Battle Axe kulturen eller Single Grave kulturen, assosiert med introduksjonen av den indoeuropeiske språkfamilien, på høyst to generasjoner omkring  2.900 f.vt. i hollandsk og dansk TRB territorium, noe som trolig var et resultat av foregående økonomiske, kulturelle og religiøse endringer i Øst Tyskland. Keltisk, germansk, baltisk og slavisk har sine røtter i denne kulturen, som befant seg i det nordlige, sentrale og østlige Europa i perioden 3200-2300 f.vt.

Corded Ware kulturen er en enorm europeisk arkeologisk horisont som begynner i den sene neolittiske perioden, blomstrer gjennom kobber alderen og kulminerer i tidlig bronsealder kultur. Den utvikler seg i ulike områder og representerer introduksjonen av metall til det nordlige Europa, hvor den introduserer de germanske språkene. Det er antagelser om et germansk, balto-slavisk språkforbund. Mens balterne utviklet seg øst og sør for Østersjøen, utviklet slaverne seg i Ukraina området. Kivik kulturen i Sør Sverige er en viktig og tidlig representant for den germanske kulturen. De hadde vakre, snirklede lurer, mektige kultøkser, staselige solvogner, små akrobatfigurer, barberkniver og sverd med skipsmotiver og helleristninger. Det var en solkult. Germanske språk har noen slående likheter med armensk.

Historiske kraniometriske studier har funnet at Beaker folket var av en annen fysisk type enn dem som var på området tidligere. De har blitt beskrevet som lange og tynne. Studier viste at Beaker folket hadde migrert, noe som sammenfalt med arkeologiske funn som assosierte kulturen med nye jordbruksteknikker, mortuary praksiser, kobberarbeid og andre kulturelle nyvinninger.

Bell-Beaker kulturen (2400–1800 f.vt.), også kun kjent som Beaker kulturen eller Beaker folket, er en term for en utbredt kulturelt fenomen i det prehistoriske Vest Europa som startet i den neolittiske eller kalkolittiske perioden og som varte inn i bronsealderen. Termen ble gitt på grunnlag av en spesiell type drikkekar.

Mange teorier om opprinnelsen til Bell Beakers har blitt lagt frem. Det ble blant annet hevdet at den utviklet seg fra Corded Ware former og Funnelbeaker kulturen, men man har nå kommet frem til at det er tale om en ny uavhengig kultur i det sørlige Tyskland og samtidig med Corded Ware kulturen. Det har blitt foreslått som en kandidat for en tidlig indoeuropeisk kultur eller, mer spesifikt, en stamkultur for proto-keltisk eller proto-italisk (italo-keltisk).

Ifølge Kurgan hypotesen stammer de fra øst-sentraleuropeiske kulturer som ble kurganisert gjennom inntrengen av steppefolk. Gitt den uvanlige formen og materialet til Beaker keramikken og dets plutselige opptreden, sammen med en karakteristisk gruppe gjenstander kjent som Bell Beaker pakken, har forklaringen tradisjonelt vært at kulturen har vært en spredning av en gruppe folk over Europa.

Katakombe kulturen (2.800-2.200 f.vt.) passer bra med spredningen av armensk, gresk og indoiransk. Den befant seg i det som i dag utgjør Ukraina under tidlig bronsealder. Den var relatert til Yamna kulturen og synes å være en områdetermsom dekker flere mindre relaterte arkeologiske kulturer. Navnet har den fra begravelsesskikken. Disse er mindre enn dem til Yamna kulturen, men med et hult rom i hovedsjakten, noe som skaper katakomben. I visse graver var det en særegen praksis når det kom til å legge en leirmaske over den dødes ansikt, noe som skaper en assosiasjon til den berømte gullbegravelsesmasken til Agamemnon, som stammer fra den mykeniske kulturen, og Tashtyk kulturen, som var en arkeologisk kultur som blomstret i Yenisei dalen fra 100-400 e.vt. og som var ekvivalent til Yenisei kirghizerne. Ut fra dødsmasken besto Tashtyk stamen av europide individer som trolig nedstammet fra en blanding mellom tokarere, tyrkere og iranere.

Agamemnons gullmaske ble funnet over ansiktet til en død person i en grav i Mykene. Det ble antatt at den tilhørte den legendariske greske lederen Agamemnon, noe som ga masken dens navn. Senere har man kommet frem til at masken er fra 1.550-1.500 f.vt., som er langt tidligere enn det man hadde antatt. Uansett så fortsetter den å ha det samme navnet.

Katakombe kulturen kan være en lokal utvikling av den tidligere Yamna kulturen, en migrasjon fra Sentral Europa eller ha en orientalsk opprinnelse. Yamna kulturen ble etterfulgt av Katakombe kulturen i vest, viss lingvistiske komposisjon på dene siden var stamspråket til armensk, gresk og paleo-balkansk på den ene siden og indoiransk på den andre. De tidligste Yamna kulturene kan representere det gresk-armensk-ariske stamspråket, mens Katakombe kulturen det til det samlede, senere de differensierte, indo-iranerne.

Den er først ute til å introdusere snordekorasjon keramikk på steppene og viser en dyktig bruk av den polerte stridsøksa, noe som forbinder den med den proto-indoeuropeiske Corded Ware kulturen (3200/2900-2300/1800 f.vt.) i vest, som blir ansett for å være stamkulturen til proto-balto-slaverne i sine østlige regioner og til kentum dialektene proto-germansk, proto-keltisk og proto-italisk i sine vestlige deler, men har også kraniumdeformasjon, noe som gir parallell med Afanasevo kulturen (3500-2500 f.vt.) i øst, som trolig besto av tokarere.

Det synes å ha vært en rask intern endring i Corded Ware kulturen, også kjent som stridsøks kulturen eller Single Grave kulturen, assosiert med introduksjonen av den indoeuropeiske språkfamilien, på høyst to generasjoner omkring  2900 f.vt. i hollandsk og dansk TRB territorium, noe som trolig var et resultat av foregående økonomiske, kulturelle og religiøse endringer i Øst Tyskland. Keltisk, germansk, baltisk og slavisk har sine røtter i denne kulturen, som befant seg i det nordlige, sentrale og østlige Europa i perioden 3200-2300 f.vt.

Corded Ware kulturen er en enorm europeisk arkeologisk horisont som begynner i den sene neolittiske perioden, blomstrer gjennom kobber alderen og kulminerer i tidlig bronsealder kultur. Den utvikler seg i ulike områder og representerer introduksjonen av metall til det nordlige Europa, hvor den introduserer de germanske språkene. Det er antagelser om et germansk, balto-slavisk språkforbund. Mens balterne utviklet seg øst og sør for Østersjøen, utviklet slaverne seg i Ukraina området. Kivik kulturen i Sør Sverige er en viktig og tidlig representant for den germanske kulturen. De hadde vakre, snirklede lurer, mektige kultøkser, staselige solvogner, små akrobatfigurer, barberkniver og sverd med skipsmotiver og helleristninger. Det var en solkult. Germanske språk har noen slående likheter med armensk.

Katakombe kulturen forsvant i favør av Srubna eller tømmer-gravkulturen fra 1700-tallet f.vt., som blir assosiert med en iransk ekspansjon eller med cimmererne, som blir klassifisert som enten værende iranske eller trakiske.

Hvilket språk som ble talt i Katakombe kulturen forblir uklart. Det å plassere stamspråkene til gresk, armensk og paleo-balkansk her ville kunne forklare visse felles trekk. Sen Yamna kultur (3200-2800 f.vt.) kan representere det gresk-armenske-ariske-indoiranske stamspråket (gresk-arisk, gresk-armensk) og katakombe kulturen det samlede (frem til 2500 f.vt.) og deretter differensierte indoiranerne. En versjon av den armenske hypotesen forbinder  katakombe kulturen med indoariere.

Det er et brudd mellom neolittiske jordbrukere fra Sentral- og Øst Europa og de tidligere jeger-samlerne. Nyere studier viser at det forgikk en demisk spredning av jordbruket hele veien til det nordligste Europa. DNA fra individer tilhørende den pre-indoeuropeiske Funnelbeaker kulturen (FBC), som er den kulturen som introduserte jordbruket til Skandinavia og som blir antatt å være opprinnelsen til genen som tillater voksne i det nordlige Europa å fordøye laktose. Lite kan bli sagt om Funnelbeaker kulturens etniske og lingvistiske røtter, men ifølge Kurgan hypotesen representerte den det som er kjent som det gamle Europa. Den ble etterfulgt av Corded Ware kulturen og den overlappende Globular Amphora kulturen (3400-2800 f.vt.), som i sørvest grenset til Baden kulture og i nordøst til fisker-jeger-samler kulturen kalt Narva kulturen (5300-1750 f.vt.), viss keramikk delte likheter med den Comb Ceramic kulturen, men som hadde særegne karakteristikker.

Det ble tidligere antatt at de første beboerne i regionen var finnougriske, som ble presset nordover av folk tilhørende Corded Ware kulturen, men det har senere vist seg å være en egen arkeologisk kultur. Det ble antatt at Narva kulturen endte med å eksistere da Corded Ware kulturen oppsto, men nyere forskning viser at den varte frem til bronsealderen. Den varte i flere årtusener over et stort stykke land. Det er ennå usikkert om Narva kulturen representerte finno-ugrikere eller europider, som var der før indoeuropeerne dukket opp. Comb Ware folket talte trolig uralisk og var en tidlig representant for finno-ugrikerne, men visse toponymer og hydronymer kan indikere et ikke-uralisk, ikke-indoeuropeisk språk i noen av områdene. Globular Amphora kulturen representerte trolig en annen bølge med indoeuropeere.

Jordbruket, som ble påbegynt i det østre anatolia, Karadag, av kaukasere med haplogruppe J2, spredde seg med haplogruppe E fra Balkan som en reaksjon på kaukasernes spredning og kulturelle utvikling. Dette passer bra med det grunnleggeren av Kurgan hypotesen, Marija Gimbutas, identifiserer som det gamle Europa, noe som har fått Renfrew til å endre sitt syn, som nå kun plasserer pre-PIE på 7.000-tallet f.vt. i Anatolia med et foreslått hjemland for PIE på Balkan rundt 5.000 f.vt., men dette strider med at det neppe var det gamle Europa som spredde de indoeuropeiske språkene. Disse ble trolig spredd kun fra det nordlige Kaukasus, og med kun anatolerne som beveget seg sørover derfra.

Det har blitt foreslått at det tyrseniske og den store aegeiske språkfamilien er relatert til den anatoliske språkbransjen, men man har ingen klare indikasjoner. Haplogruppe J, i ulike undergrupper, blir funnet i nivåer på rundt 15-30 % i deler av Balkan og Italia og representerer den neolittiske perioden og jordbrukerne som spredde seg fra det østlige Anatolia.

Luwisk var enten en direkte stamspråk for lysisk eller en nær relativ av stamspråket til lysisk. Luwisk er også en av kandidatene for språket talt av trojanerne, sammen med tyrrhensk, som danner en språkfamilie som inkluderer lemnisk, raetisk og etruskisk, som ble talt og skrevet av den etruskiske sivilisasjonen i Etruria og deler av Lombardy, Veneto og Emilia-Romagna i Italia. En større aegeisk familie som inkluderer eteokretisk, som vil si minoisk, og eteokypriotisk har blitt foreslått, men er langt fra fastslått. Dette vil da ha utgjort et pre-indoeuropeisk fylum som strakk seg fra de aegeiske øyene og Kreta over Hellas og Italia og til alpene.

Distribueringen av Cardial Pottery, en neolittisk dekorativ stil som fikk sitt navn fra trykket på leiren med skjell fra Cardium edulis, en marine mollu