top of page

Begrepet “ildsjel” – Vi er alle en “lykkelig” familie

Ildsjel er en interesant term. Det første påpeker både ild, som vil si armenerne (ar/ur/hur – som betyr ild og som danner navnene på den armenske staten og det armenske folket Aratta, Urartu/Ararat, Armenia, som vil si urartiere/hurriere og armenere). Ar/Ash betyr sol, lys, skape, produsere osv.

Armenia består av rotordet Ar, som betyr Ar betyr ild, lys, belysning, sol, gjenkomst og fruktbarhet, det å skape eller guddommelig. I tillegg kommer men/man, som betyr menneske, samt endelsen -ian, som betyr “fra” eller “tilhører”. Man kan derfor med rette anse armenerne som ariere (ar-i-ere).

Roten av ordet blir blant annet funnet i Arev (Sun), Arpi (lys fra himmelen), Ararich (gud eller skaper), Ararat (som vil si stedet for skapelsen), Arta osv. Byen Ardini, også kjent som Muṣaṣir (Mu-ṣa-ṣir), som betyr slangens utgangspunkt på assyrisk, var det religiøse senteret for urartiernes hovedgud Khaldi i Urartu (Ararat).

Ar tilsvarer det greske urgy, det sumeriske ma, ma eller Maat på egyptisk, ma eller wu, slik som i wusun, samt tao, på kinesisk, og char/chur osv. I kontrast til dette opptrer “char” i den armenske liturgi i Badarak, deriblant i Hayr Mer/Fader vår, hvor formen “char-e” betyr “det/den onde”, slik som i fri oss fra det/den onde. Roten i dette ordet er laget av den negative prefiksen “ch”, som betyr “ikke” og ordet “ar”.

Det vonde på armensk betyr med andre ord å ikke skape, eller å forårsake ødeleggelse og skade det som er skapt. Det tilsvarer å legge ned, fundament, og har trolig også forbindelse med en lineær historieforståelse.

Swastikaen blir i Armenia kalt “vardan“, “arevakhach” og “ker khach”, og er det gamle symbolet for lys og liv. Swastikaen er et viktig symbol i hele Eurasia og trer også frem i de neolittiske kulturene som oppsto i Sørvest Asia. Den tidligste kjente swastikaen har blitt funnet Mezine, Ukraina, og er 12.000 år gammel.

Den minner om en flyvende stork, som på armensk heter Aragil på armensk og som blir ansett for å være budbringeren til den armenske mytologiske kongen Ara den vakre, også kjent som Ara den dyktige, på armensk kjent som Ara Geghetsik, samt den som forsvarer åkrene, og to storker symboliserer solen. Det handler med andre ord om de fire årstiden, syklusen.

Asha/aša og ṛta (Arta/Aratta – Asha/Assyria (Ashur) – Aser/Arier) er hovedbegrepet blant zoroastrerne. Det betyr sannhet, eksistens og det rette, og er det omvendte av druj, eller draug, som vil si løgn og falskneri. Dette er det samme parret som Maat og Isfet blant egypterne mm.

Fra Ararat reiste folk ut i alle retninger og tok med seg begreper og betydninger. Først til området der de oppsto, deretter til Nord Afrika, Europa og Asia, deretter videre. Med seg hadde de jordbruk, husdyr og kunnskap om metallutvikling. De skapte vår sivilisasjon med alt hva den innebærer.

Det armenske høylandet, også kjent som sivilisasjonens vugge, grenser til Kaukasus i nord, Zagros i øst, Mesopotamia i sør og Lilleasia i vest. Området har vært bebodd i flere tusen år. Armenere synes å være den opprinnelige befolkningen i det nordlige Mesopotamia, som vil inkludere Syria, som tidligere ble kalt Aram.

Det var her den første megalittiske bygningen ble reist. Det var her jordbruket og husdyrhold ble utviklet under den neolittiske revolusjon, Kara Dag (svart fjell), og herfra de ulike metallene, slik som bronse og jern, først ble oppdaget.

Ild er i kontakt med alle krefter og gir varme til å skape liv (livsgnist). Men man kan også bli brent. Dette hvis man ikke følger tradisjonen, bryter et løfte eller gjør det som er det rette.

Mitra, som betyr venn, allianse og pakt er guden i den armenske staten Mitanni (Mita-nni), også blant annet kjent som Maryannu (Marya-nnu). Mari (Maari) var en stat, Martu (Ma-ar-tu) var deres gud, mens amoritter var folket. Navnet til Jesus er Ares (Horus), som også er kjent som Maitreia, navnet på hans følgesvenninne er Maria og navnet til den franske frigjøringshelten er Marianne.

Fra Mitanni stammer også den armeno-frygiske kong Midas, som blant araberne heter Hubal, ettersom navnet er avledet fra hurrierne og deres gud Baal (Balder). Hubal var guden ved Kabaa, eller kuben, i Mekka. Derfra utledes kabala. Navnet stammer fra den armeno-frygiske gudinnen Kubele/Hebat.

Et individ som har gått igjennom ildtesten (garmo-varah) har mottatt fysisk og spirituell styrke, visdom, sannhet og kjærlighet. Ved dommedag vil en elv av smeltet metall dekke jorda. De rettskafne vil føle det som melk og honning, mens de dårlige vil bli skoldet. Seere, eller iyr, ir, ur, som betyr å se eller dem som ser, de som er våkne, voktere, er en term brukt i forbindelse med Bibelens engler, og tilsvarer aser/ariere.

Aryan betyr adelig, slik som aristokratisk, og som finnes i det astrologiske tegnet aries/væren, som er det første tegnet i året ettersom det er ar/armenerne som gir livets gnist, den som starter og skaper, men kan også bety høy, og armenerne kaller seg for Hay, som betyr far, heir (arv på nordisk) på engelsk. Aries forbindes med Januar, noe også gudinnen Hel og guden Janus/Portunus, gjør.

Hyy/Hayat betyr liv på semittisk/arabisk og Haya er navnet på sumererne gud for korn, men også for den såkalte guddommelige døråpneren. Hayasa var navnet på en tidlig sumerisk stat, og Hayastan er det armenske navnet på Armenia.

Haya er faktisk den samme som den nordiske gudinnen Hel, indo-ariske gudinnen Kali (Shakti) og den armensk/assyriske gkrigsguden Khaldi, som ga navn på både khaldeerne (urartierne/armenerne og på khaldeerne i Babylon. Blant romerne skiftet guden Janus (navnet på januar) plass med guden Cael. Portunus, som vil si portåpneren, er den samme som Janus/Cael. Hel har som en mynt (krone – Kronus) to sider – to sider av samme sak. dette tilsvarer Maat og Isfet.

Gobekli tepe, også kjent som Ekur, Paradis eller Eden, på armensk kjent som Portasar, eller navlen, har gitt navn til guden Portunus. Stedet ligger ikke langt fra Ararat, hvor menneskeheten fikk en sjanse i etterkant av den store floden, også kjent som syndefloden, som kanskje henger sammen med slutten av siste istid. Fra Portunus kommer også ordet opportunity, som vil si mulighet. Portunus, døråpneren, er det samme som ordene for port (dør), stred (passasje) og havn.

Portugals navn kommer fra det romerske navnet Portus Cale, som vil si Havnen Cale. Cale var navmnet på en tidlig bosetting ved munningen av Douro elva, som renner ut i Atlanterhavet i det nordlige Portugal. Etymologien til navnet Cale er ukjent, noe som også kan sies om dem som bygget byen. enkeølte hevder det var grekere og at Cale kommer fra det greske ordet kallis, som betyr vakker, noe som refererer til den vakre Douro dalen.

Andre tror det har sin opprinnelse i gallaeci språket, et språk talt av gallaeci folket, en stor keltisk stammeføderasjon som holdt til i Gallaecia i det nordvestlige hjørnet av Iberia, en region som korresponderer med hva som i dag er Galicia i Spania, det nordlige Portugal og vestlige Asturias, før og inn i den romerske perioden. Ordet cale eller cala betyr port, stred eller havn. Navnene Callaici og Calle er opprinnelsen til dagens Gaia (Vila Nova de Gaia, eller kun Gaia), Galicia og Gal i Portugal, samt mange andre stedsnavn i regionen. Dette er det samme navnet som gudinnen Gaia, eller Hel/Kel.

Portasar ble dannet av jegersamlere, som levde i landsbyer på slutten av året, som vil si før man gikk over til å bli bofaste, omkring 10.000 f.vt. Strukturene stammer ikke kun fra før man begynte å lage keramikk, metall og oppfant skriften og hjulet, men ble bygget før den neolittiske revolusjonen, som vil si før jordbruket og dyreholdet, omkring 9000 f.vt. Før utgravningene begynte hadde et kompleks på et slikt nivå fra denne tiden blitt tenkt på som umulig.

Ashnan (Ash-nan) er en mesopotamisk korngudinne, som i starten lever i Du-Ku. Hun ble sammen med sin bror, kvegguden Lahar (Lah-ar), som også lever i Du-Ku, sendt av Enlil og Enki fra himmelen til jorden for å forsyne Anunakiene, de eldre gudene, med mat og klær.

Mens Lahar passer på at dyrene får føll passer Ashnan på at vekstene får gro. Men etter at Ashnan og Lahar hadde spist og drukket for mye så de ikke lenger kunne produsere ble menneskene skapt for å fortsette produksjonen. De to jordbruksguddommene blir fulle og begynner å slåss. Enlil og Enki løser konflikten, på tross av at det ennå er ukjent hvordan.

Anunaki stammer fra An/Anu, som betyr himmel, Na, som ga navn til stammene i det armenske høylandet kalt Nairi (Na-ir-i), og Ki, som betyr jord og som etymologisk har utviklet seg via Kia til Gaya. Enki, som vil si herre over joden, var den armeno-sumeriske guden for sivilisasjon og han som skapte Adapa, som vil si Adam, som stammer fra ada, som betyr far, og am, som betyr å avgå fra. Enkis tegn var steinbukken, som er det siste stjernetegnet i året.

As, eller ash, har også tilknytning til is og Isak, samt Ismael (arameere/amoritter), som vil si annengrads arier ettersom de nedstammer fra arierne, noe ma elementet henviser til, på lik linje med arameere, og har blant annet gitt navn til Ashkenaz, som inkluderer skyterne, også kjent som ashkenazi. Dette igjen har gitt navn på stedsnavn som blant annet Skandinavia og Skutia (Skottland).

Ar/as og al har oppstått fra det samme og det kan virke som om Ashkenaz og stammer fra Isak/Ashak, noe som også gjelder for de sumeriske SA.GAZ, Saka, en skytisk stamme av iransk opprinnelse, og saksere (anglosaksere).

SA.GAZ, som vil si mordere, plyndrere, er en sumerisk term funnet så tidlig som 2500 f.vt., og blir senere likestilt med den akkadiske termen habbātu, som vil si plyndrere, banditter og šaggāšu, som vil si mordere. SA.GAZ og SAG.GAZ er likestilt med hāpiru, et vestsemittisk låneord først funnet på 2000-tallet i assyriske og babylonske tekster.

Habiru, apiru eller ˁpr.w (egyptisk) var et navn gitt av ulike sumeriske, egyptiske, akkadiske, hettittiske, mitanniske og ugarittiske kilder (datert 1800-1100 f.vt.) til en gruppe folk som levde som nomadiske inntrengere i den fruktbare halvmåne fra Nordøst Mesopotamia og Iran til grensene av Egypt og Kanaan. de blir beskrevet som nomadiske eller semi-nomadiske, opprørere, kriminelle, raidere, leiesoldater og buemenn, tjenere, slaver, migrantarbeidere osv.

Idrimi var en hurrifisert semittisk konge i Alalakh på 1500-tallet f.vt. Han var sønn av Ilim-Ilimma I, kongen av Aleppo (Yamhad), som hadde blitt avsatt av den nye regionale lederen, Barattarna, kongen av Mitanni. Ilim-Ilimmas kone tilhørte adelen i Emar (dagens Tell Meskene/Maskanah, Aleppo). Emar var under inflytelse fra Ebla i det andre årtusen f.vt., og ifølge Mari tekster under innflytelse fra amorittene i Yamhad på 1800-tallet f.vt Hurrierne var urbefolkningen i regionen.

Ilim-Ilimma I var under angrep fra kong Parshatatar av Mitanni, og et opprør startet av ham endte Ilim-Ilimmas styre og liv i 1525 f.vt., mens kongefamilien flyktet til Emar. Aleppo kom under Mitannis lederskap. Idrimi forble i eksil i 7 år, for deretter å forlate sin familie. Han ble sett på som leder av hapiru folket i Ammija, hvor flyktninger fra Aleppo anerkjente ham som sønn av deres herre og samlet seg rundt ham.

Idrimi grunnla kongedømmet Mukish, erobret Alalakh og styrte fra Alalakh som en vassal av Mitanni. Han fortsatte dynastiet som kongen av Mukis. Han ble anerkjent som vassal av Barattarna. Idrimi, Ilim-Ilimma I var den siste kongen av Yamhad dynastiet til å styre som konge av Halab. Hans sønnesønn Niqmepa kan ha styrt Halab, men som konge av Alalakh.

Mens germanere stammer fra hermenere, som vil si armenere, stammer Alemania fra Aremania, men i tiden løp har r utviklet seg til å bli l, noe man blant annet kan se ved at alanerne også er kjent som ossetere eller ironere. Alanerne var også kjent som asi, as og os (romansk iasi, bulgarsk uzi, ungarsk jász, russisk jasy og georgisk osi, som ble til ossetere.

Alanerne, som vil si Alani, eller snarere Halani, var en gruppe sarmatiske stammer av iransk opprinnelse som talte et øst-iransk språk som stammer fra skyto-sarmatisk og som utviklet seg til dagens ossetisk.

Alan eller iron, som vil si språket talt av osseterne, er en iransk dialekt utgått fra arisk, også kjent som iransk, som er en fellesbetegnelse på indo-iranere, som vil si etterkommerne av indo-iranerne og iranerne, som igjen har utgått fra armenerne.

Saken er bare den at vi har en sivilisasjon som spredde seg globalt og at man i moderne tid har mistet kontakten med sitt urhjem i det armenske høylandet og forsøker å finne etymologi som passer for på den måten å få en lokal tilknytning.

Krigen som i dag føres mot Sørvest Asia er lite annet enn et korstog mot vårt eget urhjem og vårt eget opphav. Vi ønsker med andre ord en ny verdensordning hvor spor fra vår fortid er vasket ut, slik at vi kan omskrive historien. Saken er bare den at vår egen historie vil innhente oss og at det vi gjør nå kan være skjebnesvangert!

Ser man på den kunnskap vi hadde med oss fra vårt urhjem, Eden/Ekur/Portasar, og som vi har opparbeidet oss, samt alle de  advarsler som vi har fått opp gjennom tiden så ser vi at vi blir nødt til å skape et rettferdig, frihetlig, fredelig og bærekraftig samfunn. Hvis ikke går vi til grunne. Vi har fått en sjanse, la oss ikke miste den!

Til inspirasjon:

Det er mye lys der det er mye mørke, og omvendt. Forestill deg en stor lysende måne. Et vakkert syn. La den synke inn i deg og du i den. La oss forenes og la lyset beseire mørket. Både i vårt indre og i det ytre. Det er kun gjennom dette at det vil være mulig for oss å riste av oss de krefter som holder oss nede og komme fri fra demonenes grep for så å bli sterke nok til gjennom kjærlighet, likeverd og respekt å bygge det nye samfunnet som inkluderer de samfunnsvisjoner som vi så klart ser frem for oss. En verden bygget på harmoni mellom mennesker, dyr og natur.

No Gods, No Masters!

Enkel livsvisdom

Den store transformasjonen

Om transformasjonen vi skal igjennom

Fra syklisk til lineær historieforståelse

Fyll verden med kjærlighet!

Vi lever i en mytologisk tid

Vi har hver og en av oss et valg

Reclaim swastikaen!

The navel – Portasar

The real battle – be prepared!

(Armen)ernes urhjem

The birth of religion

From Aries to Capricorn

“Liberté, Égalité, Fraternité!”

Den nye tids vitenskap

Introduction to Complex Systems

0 views0 comments
bottom of page